Sjurs arbeider tar utgangspunkt i mennesket. Materialitet og materialenes egen verdi/karakter. I hans arbeider forholder han seg til maleri som det det er; maling på lerret. Hva som ligger i materialet og hva som oppstår mellom elementene når de forholder seg til hverandre. I Sjurs arbeider skiller han ikke mellom maleri og skulptur.
Verkene har gjerne optiske element som gir et innsyn, blikket føres inn i skulpturen eller setter fokus på en detalj.
Mikael arbeider i en primitiv naivistisk verden. En kan se en gjennomgående frigjørelse fra en korrekthet der arbeidene viser et behov for å fremme det individuelle uttrykk. En udefinert linje som beveger seg snirklete mellom det abstrakte og det gjenkjennelig.
Uten skisser viser Mikael en frihet ikke bare i form, men også i farge og innhold. Gjennom rammens restriksjon fremtoner et organisert kaos seg, en tilsynelatende ambivalens. Bildenes fysiske trekk er brukt for å gi betrakteren en følelse av den handling som ligger i formen og formens betydning. I hans arbeid må alltid streken eller formen erkjenne seg selv før noe nytt kan skje.